Designerhunder og hybridhunder

De siste tjue årene har en ny type hund tatt verden med storm: designerhunden. Med navn som labradoodle, cockapoo og cavapoo har planlagte krysninger mellom to raser blitt enormt populære. Men hva er egentlig en designerhund, hvorfor er de så omstridte, og hva bør du tenke gjennom før du eventuelt skaffer deg en? Her ser vi nærmere på fenomenet.

Hva er en designerhund?

En designerhund, eller hybridhund, er en bevisst krysning mellom to ulike, anerkjente raser. Det skiller dem fra den tilfeldige blandingshunden, der opphavet er ukjent eller sammensatt. En labradoodle er for eksempel en planlagt krysning mellom labrador og puddel. Til tross for navnet er ikke designerhunder egne raser – de mangler en rasestandard og en lukket, registrert avl, slik vi forklarer i artikkelen om rasehund eller blandingshund.

Hvor det begynte

Den moderne designerhund-bølgen regnes ofte å ha startet på slutten av 1980-tallet, da australske Wally Conron krysset labrador og puddel for å skape en førerhund som passet allergikere. Ideen spredte seg langt utover det opprinnelige formålet, og siden har utallige «doodle»- og «poo»-krysninger fulgt etter. Interessant nok har Conron selv senere uttrykt bekymring for hva bølgen har ført til av useriøs oppdrett.

Hvorfor er de så populære?

Populariteten har flere forklaringer. Mange håper på en pels som røyter lite og passer allergikere, andre faller for det «teddybjørnaktige» utseendet, og atter andre tiltrekkes av tanken om å få «det beste fra to raser». De mest kjente krysningene, som goldendoodle, cockapoo og cavapoo, markedsføres gjerne nettopp slik.

Hva er problemet?

Innvendingene er flere. For det første er egenskapene uforutsigbare: en krysning kan arve hvilken som helst kombinasjon av foreldrenes trekk, særlig i første generasjon. «Det beste fra to raser» er ingen garanti – man kan like gjerne få utfordringer fra begge. For det andre har den enorme etterspørselen tiltrukket useriøse oppdrettere og valpefabrikker som produserer valper i stort antall uten tanke for helse og gemytt.

Er de sunnere?

En vanlig påstand er at hybridhunder er sunnere enn rasehunder takket være større genetisk variasjon. Det kan stemme i noen tilfeller, men sannheten er mer nyansert. En krysning arver gener fra begge foreldrerasene og kan dermed også arve helseproblemer fra begge. Vi går nærmere inn på dette i artikkelen om rasehelse. Krysser man to raser som deler en svakhet, forsvinner ikke risikoen.

Myten om den allergivennlige hunden

Mange kjøper en puddelkrysning i håp om en hund som ikke utløser allergi. Men fordi pelstypen er uforutsigbar i en krysning, er det ingen garanti for at valpen faktisk arver den røytefrie pelsen. Har dere allergi i familien, bør dere alltid tilbringe tid med den aktuelle hunden før dere bestemmer dere. Vil du utforske raser som ofte tolereres bedre, finnes en oversikt over allergivennlige hunder.

Kan en designerhund bli en rase?

I prinsippet ja. Hvis noen etablerte en fast standard og en stabil, lukket avl over mange generasjoner, kunne en krysning på sikt bli anerkjent som en egen rase – akkurat som alle dagens raser en gang oppsto. Du kan lese mer om denne prosessen i artikkelen om hvordan en ny hunderase oppstår. Foreløpig er de aller fleste designerhunder fortsatt krysninger uten slik organisering.

Slik velger du ansvarlig

Vil du ha en designerhund, still nøyaktig de samme kravene som til en rasehundoppdretter. Krev at begge foreldrene er helsetestet for det som er aktuelt for sine respektive raser, møt mor, og se hvor valpene vokser opp. Bruk gjerne tipsene i artikkelen om hvordan du kjenner igjen en seriøs oppdretter. Vær spesielt skeptisk til høy pris alene og til valper som kan hentes på dagen.

Hype eller fornuft?

Designerhunder er verken et mirakel eller en svindel – de er krysninger med både fordeler og fallgruver. Mange er flotte familiehunder, men de bærer ikke på noen magi som garanterer helse, allergivennlighet eller det perfekte gemytt. Det viktigste er, som alltid, avlen bak hunden og oppdretteren du velger. Tenk gjennom hvilke egenskaper du faktisk ønsker deg – hundevelgeren kan hjelpe – framfor å la deg styre av et fengende krysningsnavn.

Pelsstell er ofte undervurdert

Mange velger en doodle-krysning i troen på at den er lettstelt fordi den røyter lite. Men en pels som ikke feller, vokser i stedet og floker seg, og de fleste krøllete krysninger trenger jevnlig greiing og klipping hos hundefrisør. «Røyter lite» er ikke det samme som «lettstelt» – ofte tvert imot. Dette er en kostnad og en forpliktelse det er lett å glemme i begeistringen.

Prisen kan overraske

Populære designerhunder selges ofte like dyrt som, eller dyrere enn, mange rasehunder – til tross for at de ikke har stamtavle. En høy pris er verken et bevis på kvalitet eller på seriøs oppdrett. Tenk gjennom hva du faktisk betaler for, og les mer om hva en hund koster før du forplikter deg.

Designerhunder i Norge

Krysningene er svært populære også her i landet, og mange importeres. Nettopp populariteten gjør at de er ettertraktet hos useriøse aktører, så vær ekstra kritisk – les om hvordan du unngår valpefabrikker og ulovlig import før du handler.

Husk omplasseringshunden

Et ofte oversett alternativ er en voksen omplasseringshund. Hos en voksen krysning kjenner du allerede både størrelse, pels og temperament, og mye av usikkerheten ved en designervalp forsvinner. Det kan være en svært god løsning for den som liker «doodle»-typen, men vil slippe overraskelsene.

Et nøkternt råd til slutt

Designerhunder kan bli flotte familiemedlemmer, men de er krysninger – verken mer eller mindre. La deg ikke styre av et fengende navn; tenk i stedet på hvilke egenskaper du faktisk trenger, og still de samme kravene til oppdretteren som du ville gjort ved en rasehund. Hundevelgeren hjelper deg å sortere ønskene dine, og rådene om valg av oppdretter gjelder uansett om valget faller på rasehund eller krysning.

Kort oppsummert

Designerhunder er bevisste krysninger mellom to raser – populære, men omstridte. De er ikke egne raser, egenskapene varierer, og verken god helse eller allergivennlighet er garantert. Mange blir likevel kjære familiehunder. Det avgjørende er, som alltid, helsetestede foreldre og en ansvarlig oppdretter. Gå inn i valget med kunnskap framfor med blikket festet på et fengende navn, så har du de beste forutsetningene for å lykkes.