Labradoodle

Foto: Anton Porsche · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons

Labradoodle er kanskje den mest kjente av alle de planlagte blandingsrasene, en krysning mellom labrador retriever og puddel. Den er ingen offisiell rase, men en hybrid, og det betyr at to labradoodler kan være ganske ulike i både utseende, pels og vesen.

Bakgrunnen for krysningen

Labradoodlen oppsto på slutten av 1980-tallet, da australske Wally Conron ved en førerhundskole forsøkte å avle fram en førerhund som passet for blinde med pelsallergi. Han krysset en labrador med en puddel i håp om å forene labradorens arbeidsvilje med puddelens pels som røyter lite. Ideen fenget langt utover det opprinnelige formålet, og siden har labradoodlen blitt en av verdens mest populære designerhunder.

Generasjoner og variasjon

Mye av usikkerheten rundt labradoodler henger sammen med hvilken generasjon valpen tilhører. En førstegenerasjons labradoodle (F1) har én labrador- og én puddelforelder, og her er variasjonen størst. Krysser man en labradoodle tilbake med puddel (F1b) eller parer to labradoodler over flere generasjoner, blir egenskapene mer forutsigbare – men fortsatt finnes det ingen rasestandard som garanterer et bestemt resultat.

Utseende og pels

Pelsen varierer mye. Noen labradoodler arver puddelens tette krøller, andre får en mer bølget pels, og enkelte ligner mest på labradoren med glattere hår. Størrelsen avhenger blant annet av om puddelforelderen er stor puddel, dvergpuddel eller toypuddel, og kan spenne fra rundt ti til over tretti kilo. Fargene dekker hele spekteret fra krem og gull til sjokolade og sort.

Temperament

De fleste labradoodler er vennlige, sosiale og lærevillige – egenskaper begge foreldrerasene er kjent for. Den er som regel glad i mennesker, god med barn og en typisk familiehund. Samtidig er den ofte energisk og arbeidsvillig, og den henter mye av sin gode innlæringsevne fra både labradoren og den svært intelligente puddelen.

Aktivitet og hverdag

Labradoodlen trenger en god del mosjon, selskap og mental aktivisering for å trives. En kombinasjon av daglige turer, lek og litt trening eller nesearbeid passer den godt. Den liker dårlig å være mye alene og fungerer best i et hjem der den får være en aktiv del av familielivet. Får den for lite å gjøre, kan den bli rastløs og finne på egne prosjekter.

Pelsstell

Den bølgete eller krøllete pelsen krever en del stell. Den bør greies jevnlig for å unngå floker helt inn til huden, og den trenger som regel klipping hos hundefrisør med noen måneders mellomrom. Jo mer pelsen ligner puddelens, desto mer stell krever den. Venn valpen til håndtering og børsting tidlig, så blir stellet enklere gjennom hele livet.

Helse og allergi

En vanlig misforståelse er at labradoodlen alltid er sunn og allergivennlig. Den arver gener fra begge foreldrene og kan dermed disponeres for de samme helseproblemene som labrador og puddel, blant annet hofteleddsdysplasi, albueproblemer og øyelidelser. Den røytefrie pelsen er heller ingen garanti – har du allergi i familien, bør du alltid møte den aktuelle hunden først.

Før du kjøper en labradoodle

Still de samme kravene til en labradoodle-oppdretter som til en raseoppdretter. Be om at begge foreldrene er helsetestet, blant annet for hofter og øyne, og møt mor og se hvor valpene vokser opp. Vær skeptisk til høy pris alene og til valper som kan hentes raskt – den store etterspørselen har dessverre tiltrukket useriøse oppdrettere og valpefabrikker.

Labradoodle i Norge

Labradoodlen er blitt et vanlig syn i norske turområder, og den passer i og for seg godt til et aktivt norsk friluftsliv – den er glad i vann, tåler vær og vind og elsker å være med ut. Samtidig har populariteten en bakside: stor etterspørsel har gjort at mange valper produseres uten tanke for helse og gemytt. Fordi labradoodlen verken har en rasestandard eller en raseklubb som stiller krav til avlen, hviler ansvaret tungt på den enkelte oppdretter – og på deg som kjøper. Bruk god tid, still krav, og la deg ikke stresse av lange ventelister eller valper som «må hentes nå».