Labrador eller toller (nova scotia retriever)?

Skalaen går fra 1 til 5 (●) og er en forenklet pekepinn – den fulle vurderingen står under.

Labrador retriever og nova scotia duck tolling retriever – «tolleren» – er begge apporterende fuglehunder, men de er nokså ulike i størrelse, energi og vesen. Velger du mellom dem, er det viktig å forstå at tolleren er en betydelig mer krevende hund enn den blide, allsidige labradoren – ikke en «labrador i mindre format».

Opphav og rolle

Labradoren ble foredlet som en allsidig apportør og er i dag en av verdens mest populære familie- og tjenestehunder. Tolleren har et mer spesialisert opphav fra Canada, der den ble brukt til en helt egen jaktteknikk: den «toller» – lokker – ender innen skuddhold ved å leke og bevege seg langs vannkanten, for deretter å apportere. Det krever en intens, energisk og samarbeidsvillig hund, og mye av det temperamentet lever videre i rasen.

Størrelse og uttrykk

Labradoren er en stor, kraftig hund, mens tolleren er tydelig mindre og mer spedbygd, med en vakker rødlig pels og ofte hvite tegninger. Tolleren er den minste av retrieverne og tar mindre plass i hjemmet og bilen. Men ikke la den nette størrelsen lure deg – energien og intensiteten er stor i den lille kroppen.

Energi og temperament

Her er den store forskjellen. Labradoren er kjent som blid, tålmodig og forholdsvis lett å ha med å gjøre – en klassisk nybegynnerhund som tilgir feil og tilpasser seg ulike hjem. Tolleren er mer intens, energisk og sensitiv, med et skarpt hode som krever mye mental stimulering og aktivitet. Den er svært lærevillig, men kan bli frustrert og finne på ugang hvis den kjeder seg, og den passer best hos en aktiv eier med tid og genuin lyst til å trene. Tolleren er dessuten kjent for sitt karakteristiske, gjennomtrengende «toller-skrik» når den blir ivrig – en lyd som ikke alle naboer setter pris på.

Aktivitetsbehov

Begge trenger god mosjon, men tolleren krever betydelig mer i form av variert aktivisering og oppgaver. Den trives med hundesport, apportering, nesearbeid og trening, og er slett ikke fornøyd med bare en daglig rusletur. Labradoren er langt mer fleksibel og finnes i et bredere spenn av aktivitetsnivå, slik at den passer både den aktive og den litt roligere familien.

Pels, stell og helse

Tolleren har en middels lang dobbeltpels med feathering som trenger jevnlig børsting, mens labradoren har kort pels som er enklere å stelle. Begge røyter. Begge raser kan ha arvelige helseutfordringer, og tolleren har enkelte rasetypiske tilstander det testes for – nok en grunn til å velge en seriøs oppdretter med grundig helsesjekk.

Hvem passer hvilken best for?

• Velg labrador retriever hvis du vil ha en rolig, allsidig og lett tilgjengelig familiehund som også passer for nybegynnere og roligere hjem.
• Velg toller hvis du er en aktiv, treningsglad eller erfaren eier som ønsker en mindre, intens og lærevillig hund – og takler en god del energi, sensitivitet og lyd.

Tolleren er en fantastisk hund i riktige hender, men den er krevende og passer ikke alle. Er dette din første hund, eller ønsker du roen i hjemmet, er labradoren det klart tryggere valget.

Hvilken passer best for en førstegangseier?

Labradoren, uten tvil. Den er rolig, allsidig og tilgivende. Tolleren er intens, sensitiv og krever en eier med tid og erfaring til å møte det skarpe hodet og det høye aktivitetsbehovet.

Hvilken passer i en mindre bolig?

Tolleren tar mindre fysisk plass enn den store labradoren, men husk at den har et stort aktivitetsbehov uansett boligstørrelse. Plass i hjemmet er mindre viktig enn at du klarer å dekke energibehovet ute.

Bråker tolleren mye?

Tolleren er kjent for et karakteristisk, gjennomtrengende «toller-skrik» når den blir ivrig, noe som kan være en utfordring i tett bebyggelse. Labradoren er gjennomgående en roligere hund når det gjelder lyd.

Fortsatt vanskelig å velge? Bruk hundevelgeren for forslag tilpasset din situasjon, eller sammenlign andre raser.

Andre sammenligninger