Valpens tannfelling

Som små barn har valper et sett melketenner som senere felles og erstattes av voksne tenner. Tannfellingen skjer i løpet av valpens første måneder, og selv om den som regel går smertefritt, merker du den godt – både på tyggelysten og på det lille som forsvinner av spisse nåletenner du nesten ikke rakk å bli lei.

Hva som skjer i munnen

Valpen fødes uten tenner, og melketennene bryter fram i løpet av de første ukene hos oppdretteren. Fra rundt tre–fire måneders alder begynner disse å løsne etter hvert som de voksne tennene presser på nedenfra. De skarpe melketennene erstattes gradvis av kraftigere, mer avrundede voksentenner, og prosessen er som regel fullført før hunden er rundt et halvt år. Mange eiere finner aldri en eneste løs tann – de svelges ofte ufarlig eller forsvinner i en tyggekloss.

Det økte tyggebehovet

I denne perioden vil valpen tygge på alt. Tannkjøttet klør og verker litt, og tygging gir lindring. Det er nå mange møbelben og sko ryker hvis du ikke kommer behovet i forkjøpet. Løsningen er ikke å stoppe tyggingen, men å styre den mot ting valpen har lov til å tygge på.

• Ha flere godkjente tyggeleker tilgjengelig, gjerne i ulik hardhet.
• Noen valper liker en fuktig klut som har ligget i fryseren – kjølen lindrer.
• Rydd unna fristelser som sko, ledninger og fjernkontroller.
• Bytt ut forbudte ting med en tyggelek i stedet for bare å si nei.

Hva du bør følge med på

Som regel ordner tannfellingen seg helt av seg selv. Av og til hender det at en melketann ikke løsner som den skal, mens den voksne tannen kommer ved siden av. Da kan to tenner stå på samme plass, noe som kan gi feilstilling eller samle bakterier. Kjenn gjerne i munnen innimellom, og nevn det for veterinæren ved neste vaksinebesøk hvis noe ser unormalt ut. Blod i små mengder og litt sårt tannkjøtt er normalt; vedvarende vond lukt, hevelse eller at valpen ikke vil spise, er det ikke.

Når det er over

Når de voksne tennene er på plass, avtar det heftigste tyggebehovet, men tygging er fortsatt sunt og naturlig for hunden. Fortsett å tilby gode tyggeobjekter – det er bra for tennene, det gir mental utløp, og det holder hunden unna møblene. Den myke munnen du jobbet fram gjennom bittehemming, sitter nå i et nytt og sterkere tannsett.

Slik velger du trygge tyggeobjekter

Tyggetrangen i denne perioden er stor, og markedet er fullt av produkter. Alt er ikke like lurt. Altfor harde objekter kan sprekke tenner, og små biter som løsner, kan svelges og sette seg fast. En grei rettesnor er at et tyggeobjekt bør gi litt etter når du trykker en negl mot det, og være for stort til å svelges helt.

• Unngå det som er så hardt at det ikke gir etter i det hele tatt.
• Velg størrelse som ikke kan svelges, også når den er tygd litt ned.
• Kast biter som er gnagd små nok til å sette seg fast i halsen.
• Hold øye med valpen mens den tygger på noe nytt første gang.

Begynn med tannpuss allerede nå

Tannfellingen er et fint tidspunkt å venne valpen til at du steller tennene dens. Voksne hunder får ofte tannstein og tannkjøttproblemer, og jevnlig puss er noe av det beste du kan gjøre for å forebygge. Start forsiktig: la valpen slikke litt hundetannkrem av fingeren, ta så på tennene, og bygg deg gradvis opp til en myk tannbørste. Gjør det kort og hyggelig, så blir det en grei rutine i stedet for en kamp. Dette hører naturlig sammen med det øvrige stellet hunden trenger gjennom livet.

En valp som tidlig lærer at både munnstell og håndtering er trygt og udramatisk, blir en hund det er enkelt å hjelpe – enten det er hos veterinæren eller på badegulvet hjemme.

Appetitt og ømt tannkjøtt

I de mest intense fasene av tannfellingen hender det at valpen spiser litt mindre ivrig enn vanlig, rett og slett fordi tannkjøttet er ømt. Det går som regel raskt over. Synes valpen det er vondt å tygge tørrfôr en periode, kan du myke det opp med litt lunkent vann så det blir lettere å spise. Vedvarende manglende matlyst, hevelse eller tydelig smerte er derimot ikke en normal del av tannfellingen, og da bør veterinæren ta en titt. For det meste går denne perioden over av seg selv uten at du trenger å gjøre stort annet enn å tilby noe trygt å tygge på.