Løping og jogging med hund

For mange er hunden den perfekte joggepartneren – alltid klar, alltid motivert, og en god grunn til å komme seg ut. Men å løpe sammen med hund krever litt mer enn bare å ta den med. Med riktig opptrening og noen hensyn blir løpeturen en glede for dere begge; uten dem kan den i verste fall skade hunden.

Vent til hunden er utvokst

Det aller viktigste først: en valp eller ung hund skal ikke løpe lange distanser. Skjelettet er ikke ferdig utvokst, og hard, ensformig løping kan skade ledd og vekstsoner som ennå er sårbare. Hvor lenge du må vente, avhenger av rasen – store raser bruker lengst tid på å bli ferdig utvokst. Snakk gjerne med veterinæren om når din hund er klar, og les mer om hensynene under mosjon for valp.

Bygg opp gradvis

Akkurat som mennesker må hunden bygge opp kondisjon og uthold gradvis. Du kan ikke ta en utrent hund med på en langtur og forvente at den takler det. Start kort, øk distansen sakte, og la kroppen venne seg til belastningen over tid. En forsvarlig opptrapping forebygger skader og gir en hund som faktisk synes løping er gøy. Mer om dette under å bygge opp hundens kondisjon.

• Vent til hunden er ferdig utvokst med lengre løpeturer.
• Bygg opp distanse og tempo gradvis.
• Bruk sele framfor halsbånd, så halsen skånes.
• Ha alltid med vann på lengre turer.

Hensyn underveis

Hunden kan ikke si fra med ord når den blir sliten eller overopphetet, så du må følge med. Pass spesielt på i varmen – hunder kjøler seg ned ved å pese, og løping i hete kan være farlig. Ta hensyn til underlaget; asfalt blir glovarmt om sommeren og hardt for potene. Et godt tilpasset løpesele fordeler belastningen bedre enn et halsbånd som rykker i halsen ved hvert skritt.

Ikke alle hunder er løpere

Til slutt: ikke alle hunder egner seg som joggepartnere. Kortsnutede raser sliter med å puste under hard aktivitet, svært små raser har korte ben, og noen raser er rett og slett ikke bygget for utholdenhetsløping. Andre, som mange bruks- og jakthunder, elsker det. Tenk gjennom om din hund passer til løping før du gjør den til fast treningskamerat – det ser vi nærmere på under hvilke hunder som egner seg som treningspartner.

Lær hunden å løpe pent

For at løping skal være hyggelig, må hunden lære å løpe jevnt ved siden av deg uten å dra, krysse foran eller stoppe brått. Det er lurt å ha en grei løstrening på plass før dere begynner å løpe for alvor. Mange bruker et fast ord som signal for å løpe, og lærer hunden hvilken side den skal være på. En hund som løper kontrollert, gjør turen tryggere og morsommere for dere begge.

• Hunden bør gå pent i bånd før dere begynner å løpe.
• Lær den hvilken side den skal holde seg på.
• Bruk gjerne et eget signal for «nå løper vi».

Underlag og rutiner

Velg underlaget med omtanke. Mykt underlag som grus, sti og skogsbunn er mye skånsommere for hundens ledd og poter enn hard asfalt, som dessuten blir glovarm om sommeren. Varm opp med noen minutter i rolig tempo før dere setter opp farten, og la hunden roe ned mot slutten. Ha alltid med vann på lengre turer, og legg inn hviledager – også en løpeglad hund trenger restitusjon, slik vi er inne på under overtrening.

Når på døgnet bør dere løpe?

Tidspunktet betyr mer enn mange tenker. Om sommeren bør løpeturene legges til tidlig morgen eller sen kveld, når det er kjøligere, for å unngå overoppheting. Asfalt som har stekt i sola hele dagen, er dessuten glovarm langt utover kvelden og kan brenne potene. Om vinteren er forholdene motsatt – da må du tenke på is, salt og kalde poter. Tilpass løpingen til årstiden og temperaturen, så blir den trygg og behagelig for hunden hele året.

• Løp tidlig eller sent om sommeren, unngå sterk varme.
• Sjekk at asfalten ikke er for varm for potene.
• Tenk på is, salt og kulde om vinteren.

Restitusjon og variasjon

En løpeglad hund trenger også hviledager. Akkurat som hos mennesker bygges form i restitusjonen, og en hund som løper hardt hver eneste dag, er mer utsatt for slitasjeskader enn en som får variert belastning med innlagt hvile. Bland gjerne løping med andre aktiviteter – en rolig snusetur, svømming eller lek – så fordeles belastningen, og kroppen får variert stimulering. Variasjon holder også hunden mer motivert enn evig den samme løperunden.

Vær dessuten oppmerksom på tegn til overbelastning, som stivhet, halthet eller at hunden begynner å henge etter. Da bør du roe ned og gi kroppen tid. En hund som får løpe i passe doser, med hvile og variasjon, kan ha glede av det i mange år – mens en som overtrenes, fort kan ende med skader som setter en stopper for løpingen. Tålmodighet og balanse gir den mest holdbare treningspartneren.