Lover og ansvar

Sikringsplikten – hva den innebærer

Sikringsplikten er kanskje den viktigste enkeltplikten i hundeloven. Den handler om at du til enhver tid skal ha kontroll på hunden din, slik at den ikke skaper fare, skade eller urimelig ulempe for omgivelsene. Her er hva sikringsplikten innebærer, og hvordan du oppfyller den i hverdagen.

Hva sikringsplikten går ut på

Kjernen i sikringsplikten er at den som eier eller har ansvaret for en hund, plikter å holde hunden under slik kontroll at den ikke utgjør en risiko for folk, andre dyr eller eiendom. Det betyr ikke at hunden alltid må være i bånd, men at du må ha en reell kontroll – enten gjennom fysisk sikring som bånd, eller gjennom pålitelig lydighet og tilsyn når hunden går løs der det er tillatt. Plikten gjelder hele året, også utenfor båndtvangstiden.

Kontroll – i bånd eller gjennom lydighet

Sikringsplikten kan oppfylles på to måter. Den ene er fysisk sikring: at hunden holdes i bånd eller på annen måte er forsvarlig avgrenset. Den andre er gjennom kontroll og lydighet: at hunden er så godt trent at den faktisk kommer på innkalling og lar seg styre, selv med distraksjoner. En pålitelig innkalling er derfor ikke bare praktisk, men en del av det å oppfylle sikringsplikten der hunden går løs.

Hvorfor plikten finnes

Bak sikringsplikten ligger hensynet til alle de andre – folk som er redde for hund, barn, andre hunder, husdyr og vilt. En løs hund uten kontroll kan skape utrygghet og i verste fall gjøre skade, selv om den er aldri så snill. Sikringsplikten er samfunnets måte å si at ansvaret for hunden ligger hos deg, uansett hvor godt du kjenner den.

Slik oppfyller du plikten i praksis

I det daglige handler sikringsplikten om sunn fornuft og hensyn:

Et ansvar som alltid følger deg

Det viktigste å forstå er at sikringsplikten gjelder kontinuerlig og uansett situasjon. Den hviler på deg som eier, og kan ikke skyves over på hunden. En velfungerende, godt trent hund gjør det enkelt å oppfylle plikten, mens en hund du ikke har kontroll på, alltid bør være sikret. Tar du sikringsplikten på alvor, unngår du de fleste konflikter – og du bidrar til at folk flest fortsatt ser positivt på hunder i samfunnet.

Sikring tilpasset hund og situasjon

Hvor mye sikring som trengs, avhenger av både hunden og situasjonen. En rolig, godt trent hund med pålitelig innkalling kan trygt gå løs der det er tillatt, mens en ung, impulsiv eller utrygg hund trenger mer fysisk sikring. Sikringsplikten er ikke en fast oppskrift, men en plikt til å tilpasse kontrollen til den hunden du faktisk har, i den situasjonen du er i. Å være ærlig om hva hunden din takler, er en del av å oppfylle plikten.

Ansvaret kan ikke delegeres bort

Et viktig poeng er at sikringsplikten følger den som til enhver tid har ansvaret for hunden. Låner du bort hunden, eller lar et barn gå tur med den, må du tenke gjennom om vedkommende faktisk har forutsetninger for å ha kontroll. Som eier kan du ikke fri deg fra ansvaret ved å overlate hunden til noen som ikke makter å sikre den forsvarlig. God aktsomhet handler også om hvem du betror hunden til.

Et kontinuerlig ansvar

Det er lett å tenke på sikring som noe man forholder seg til bare i båndtvangstiden, men sikringsplikten gjelder hele året og i enhver situasjon. Også en vinterdag uten båndtvang har du plikt til å ha kontroll på hunden, slik at den ikke skaper fare eller utrygghet. Plikten er der like mye på en stille kveldstur som på en travel dag i byen. Å ha denne kontinuerlige bevisstheten om kontroll er noe av det som kjennetegner en trygg og ansvarlig hundeeier.

God trening gjør plikten lett

Den enkleste måten å oppfylle sikringsplikten på, er å ha en hund du faktisk har kontroll på. En hund som er godt trent, har pålitelig innkalling og er trygg i ulike situasjoner, oppfyller plikten nærmest av seg selv. Tid investert i trening og sosialisering er derfor ikke bare for hyggens skyld, men en direkte investering i å være en sikker og lovlydig hundeeier.

Skal du få hund? Finn riktig rase med hundevelgeren.