Fôring av drektig og diegivende tispe

En tispe som venter og senere ammer valper, går gjennom en av de mest krevende periodene en hund kan oppleve rent ernæringsmessig. Kroppen skal først bygge valper og deretter produsere melk til et helt kull. Det stiller store krav til fôringen, og riktig kosthold i denne tiden er avgjørende for både tispens og valpenes helse.

Tidlig og sen drektighet

I den første delen av drektigheten trenger tispen omtrent det samme som før, og det er sjelden grunn til å øke mengden tidlig. Det er først i siste tredjedel, når valpene vokser raskt, at energibehovet stiger merkbart. Da økes fôrmengden gradvis. Mange går samtidig over til et mer næringstett fôr, ofte et godt valpefôr, fordi det har den ekstra energien og næringen som trengs.

Mindre måltider mot slutten

Mot slutten av drektigheten tar valpene mye plass i buken, og det blir trangt om plassen for magen. Da er det en fordel å dele opp dagsrasjonen i flere, mindre måltider, slik at tispen får i seg nok uten å bli ukomfortabelt full. Fri tilgang eller hyppige små måltider kan være nødvendig i denne fasen.

• Tidlig drektighet: omtrent vanlig fôring.
• Sen drektighet: økt mengde og mer næringstett fôr.
• Flere, mindre måltider når plassen i buken blir trang.
• Dietid: det høyeste energibehovet av alt.

Dietiden krever mest

Det aller største energibehovet kommer ikke under drektigheten, men i dietiden, når tispen ammer et voksende kull. Melkeproduksjon er svært energikrevende, og behovet kan mangedobles på det meste. I denne perioden trenger tispen rikelig med næringstett fôr, ofte fri tilgang, for ikke å tære for hardt på egne reserver. Et godt valpefôr passer gjerne også her.

Få veterinærens råd

Fôring rundt drektighet og fødsel er et område der det er klokt å støtte seg på fagfolk. En veterinær eller en erfaren oppdretter kan gi konkrete råd tilpasset rasen, kullstørrelsen og den enkelte tispen. Dette er ikke noe man bør gjette seg fram til – feil fôring kan gå ut over både mor og valper. Driver du med oppdrett, hører dette med til det grunnleggende, og god planlegging av kostholdet er en del av ansvaret.

Hold tispa i godt hold

Det er en balansegang å fôre en drektig tispe riktig. Hun skal ha nok næring til å bygge friske valper, men ikke bli overvektig, da overvekt kan gjøre fødselen vanskeligere. Følg derfor med på holdet underveis, og juster mengden etter behov heller enn å bare øse på med mat. Målet er en tispe i godt, normalt hold gjennom hele drektigheten – verken mager eller overfôret. En tispe i god form har best forutsetninger for en trygg fødsel og en god dietid.

• Nok næring til valpene, men ikke overvekt.
• Overvekt kan gjøre fødselen vanskeligere.
• Følg holdet og juster underveis.

Etter dietiden

Når valpene avvennes og melkeproduksjonen avtar, skal tispa gradvis tilbake til normal fôring. Det høye energibehovet fra dietiden faller bort, og fortsetter du å fôre like mye, legger hun raskt på seg. Trapp ned mengden i takt med at diingen avtar, og før henne tilbake til vanlig voksenfôring. Driver du med oppdrett, er denne helheten – fra drektighet via dietid til normalisering – en del av ansvaret, og det er klokt å ha veterinæren med på laget gjennom hele forløpet.

Et område for fagfolk

Fôring rundt drektighet og fødsel er ikke noe man bør basere på gjetning eller løse råd. Konsekvensene av feil fôring kan ramme både tispa og et helt kull valper. Derfor er dette et område der det er klokt å støtte seg tungt på veterinær og erfarne oppdrettere, som kan gi konkrete råd tilpasset rasen, kullstørrelsen og den enkelte tispa. Driver du med oppdrett, hører grundig kunnskap om ernæring i denne perioden med til ansvaret – det er en del av å ta vare på dyrene du har avlet fram.

Planlegg i god tid

God fôring av en drektig tispe begynner før paringen, med en tispe i godt hold og god form. Gjennom drektigheten justeres fôret etter hvert som behovet stiger, og toppen nås først i dietiden. Å planlegge dette i god tid, gjerne i dialog med veterinær, gir den beste starten for både mor og valper. Driver du med oppdrett, er kunnskap om ernæring i denne perioden en selvsagt del av ansvaret.