Slik introduserer du en ny hund til den du har

Måten to hunder møtes på den første tiden, former ofte forholdet deres i lang tid framover. En forhastet eller stressende introduksjon kan skape spenninger som er vanskelige å rette opp, mens en rolig og gjennomtenkt start gir de to en mulighet til å bli venner i sitt eget tempo. Det er verdt å gjøre dette riktig.

Møt på nøytral grunn

Den første kontakten bør helst skje på nøytralt område, ikke hjemme hos den etablerte hunden. En hund kan lett bli vaktsom hvis en fremmed hund føres rett inn på dens eget territorium. Møt heller på en rolig tur ute, der begge hundene kan gå litt sammen, snuse og bli kjent uten å være innestengt. La dem gå parallelt på avstand først, og minsk avstanden gradvis etter hvert som de virker avslappet.

La det ta tid

Ikke forvent at de to skal være bestevenner fra første stund. Noen hunder klikker umiddelbart, andre trenger dager eller uker på å venne seg til hverandre. Press ingenting. La dem bli kjent gradvis, og ikke tving fram nærkontakt før begge virker komfortable. Tålmodighet i starten gir et mye bedre resultat enn å forhaste seg.

• Første møte på nøytral grunn, ikke hjemme.
• Gå sammen på avstand før de hilser tett.
• Hold de første møtene korte og positive.
• Ikke tving kontakt – la hundene styre tempoet.

Hjemme: rettferdighet og ressurser

Når den nye hunden flytter inn, er det lurt å gi hver hund sitt eget – egen seng, egen matskål, egne leker – og å mate dem adskilt i starten. Mange konflikter mellom hunder handler om ressurser som mat og leker, og det forebygger du ved å unngå konkurranse om dem. Pass også på å gi den etablerte hunden rikelig med oppmerksomhet, så den ikke opplever den nye som en trussel mot din omsorg.

Følg med og les hundene

De første ukene bør du være ekstra oppmerksom og lese begge hundenes kroppsspråk. Litt knurring og tydeliggjøring av grenser er normalt og en del av at hundene finner ut av forholdet seg imellom – men vedvarende spenning eller reelle konflikter krever at du griper inn og eventuelt henter hjelp. De aller fleste hunder finner tonen med tid og rolig tilrettelegging, og snart har dere forhåpentligvis to firbeinte som trives sammen.

De første dagene hjemme

Etter det første møtet ute kommer den virkelige testen: livet sammen under samme tak. Ta det rolig de første dagene. La hundene være sammen under oppsyn, men gi dem også pauser fra hverandre, så ingen blir overveldet. Hver hund bør ha sitt eget hvilested der den får være i fred. Vær spesielt oppmerksom rundt mat, godbiter og favorittleker i starten, siden det er her de fleste gnisninger oppstår. Med tett oppfølging de første dagene legger du grunnlaget for et avslappet samliv.

• Gi hundene pauser fra hverandre, ikke bare samvær.
• Hver hund trenger sitt eget, uforstyrrede hvilested.
• Vær ekstra oppmerksom rundt mat og verdifulle leker.

Ikke glem den første hunden

I all spenningen rundt den nye hunden er det lett å overøse nykommeren med oppmerksomhet. Men det er minst like viktig å ta godt vare på den etablerte hunden. Den skal ikke oppleve at den nye «stjeler» plassen og oppmerksomheten din. Gi den første hunden rikelig med egentid og bekreftelse, gjerne litt ekstra i starten, så den forbinder den nye hunden med gode ting framfor med tap. En trygg førstehund som ikke føler seg fortrengt, tar som regel imot den nye langt lettere. Følg begge hundenes kroppsspråk tett den første tiden.

Når det butter imot

De fleste hunder finner tonen med tid, men av og til går det trått. Vedvarende spenning, gjentatte konflikter eller en hund som er konstant stresset, er tegn på at dere bør senke tempoet og bygge tryggheten opp roligere – eller hente hjelp av en dyktig hundetrener. Litt grensesetting og knurring hundene imellom er normalt, men reelle, gjentatte sammenstøt er det ikke. Da er det bedre å ta tak tidlig enn å håpe at det går over av seg selv, så de to får en sjanse til å bygge et godt forhold fra et tryggere utgangspunkt.

Tegn på at det går bra

Du vet at introduksjonen er på rett vei når hundene kan slappe av i samme rom uten å være anspente, når de begynner å utforske hverandre med rolig nysgjerrighet, og når litt forsiktig lek dukker opp. Litt grensesetting hundene imellom, som et kort knurr når den ene kommer for nær maten, er helt normalt og en del av at de finner ut av forholdet seg imellom. Det du derimot skal følge med på, er vedvarende spenning, stiv kroppsholdning eller reelle sammenstøt – da må du roe ned tempoet.

De fleste hunder finner tonen med tid og rolig tilrettelegging, men noen forhold trenger lengre tid enn andre. Ikke bli motløs om de to ikke er bestevenner med en gang; mange ender opp som tette følgesvenner etter en litt skeptisk start. Holder spenningen seg, eller blusser det opp i konflikter, er det klokt å hente hjelp av en dyktig trener tidlig – det er lettere å justere kursen før uvaner og mistillit får satt seg mellom hundene.