Når innkallingen svikter – slik bygger du den opp igjen

Det er en frustrerende og litt skummel opplevelse: hunden som før kom hver gang du ropte, begynner plutselig å nøle, eller ignorerer deg helt. Innkalling er den viktigste sikkerhetsøvelsen hunden har, så når den svikter, må du ta tak. Den gode nyheten er at en innkalling som har sviktet, nesten alltid lar seg bygge opp igjen – ofte sterkere enn før.

Finn ut hvorfor

Før du fikser noe, må du forstå hva som gikk galt. Som regel er det én av noen få vanlige årsaker: hunden har lært at «kom» betyr at moroa er slutt, den er blitt kjeftet på når den kom, belønningen er blitt for kjedelig, eller dere har gått for fort fram med fristelser rundt. Hos unge hunder skjer det ofte i puberteten, der hunden plutselig blir mye mer opptatt av verden enn av deg. Kjenner du igjen årsaken, vet du også hvor du skal sette inn støtet.

Start på nytt – og gjør ordet ferskt igjen

Hvis det gamle innkallingsordet er blitt «forurenset» – hunden har lært at det er valgfritt – kan det lønne seg å innføre et helt nytt ord og bygge det opp fra bunnen. Da starter du med blanke ark. Det nye ordet skal fra første stund bety fest: den aller beste belønningen, hver gang, uten unntak. Du går tilbake til korte avstander og rolige omgivelser, akkurat som da du lærte innkalling første gang.

• Vurder et nytt innkallingsord hvis det gamle er ødelagt.
• Gå tilbake til lette omgivelser og korte avstander.
• Belønn raust og variert – gjør det å komme til en jackpot.
• Bruk lang line så hunden ikke får øvd på å la være å komme.

Slutt å rope i tomme luften

Det aller viktigste mens du bygger opp igjen, er å ikke rope hunden i situasjoner der du vet den ikke kommer. Hver gang du roper og hunden ignorerer deg, svekkes ordet ytterligere. Bruk lang line i overgangsfasen, så du alltid kan følge opp. Er du usikker på om hunden kommer, så la være å rope – gå heller bort til den. Tenk på det som å gjenoppbygge tillit til at ordet alltid betyr noe.

Tålmodighet lønner seg

En sviktende innkalling fikses ikke på en ettermiddag, men de fleste opplever rask framgang når de går systematisk til verks og slutter å undergrave ordet. Hold ved like belønningen også når innkallingen er på plass igjen – en innkalling er ferskvare som må vedlikeholdes hele livet. Får du den til å sitte, har du igjen den friheten og tryggheten en pålitelig innkalling gir, både til deg og hunden.

De vanligste årsakene i praksis

Det hjelper å vite hva man skal se etter, for årsakene går igjen. Aller vanligst er at innkallingen ubevisst er blitt forbundet med at moroa tar slutt – du roper bare hunden inn når dere skal hjem. Nesten like vanlig er at belønningen har blitt for kjedelig over tid, så det rett og slett ikke lønner seg nok å komme. Andre ganger har man gått for fort fram med fristelser rundt, eller kommet i skade for å kjefte på hunden når den endelig kom. Kjenner du igjen mønsteret hos deg selv, vet du også hvilken vane du må snu.

• «Kom» betyr alltid slutt på moroa.
• Belønningen er blitt for svak eller forutsigbar.
• For mye distraksjon, for fort.
• Hunden er blitt kjeftet på når den kom.

Små seire bygger den opp igjen

Veien tilbake går gjennom mange små, vellykkede innkallinger. Bruk lang line så hunden ikke får øvd på å ignorere deg, gjør oppgaven lett nok til at den lykkes, og fei en skikkelig fest til hver gang den kommer. Hver vellykkede innkalling er et innskudd på en konto som er blitt tappet. Vær tålmodig, hold belønningen høy en god stund, og motstå fristelsen til å teste den «på ordentlig» før den sitter trygt igjen. De fleste opplever rask framgang når de slutter å undergrave ordet og i stedet bygger det opp stein for stein.

Tålmodighet og lange liner

Mens du bygger innkallingen opp igjen, er det to ting som gjelder framfor alt: tålmodighet og en lang line. Lina sørger for at hunden ikke får øve seg på å la være å komme, og tålmodigheten sørger for at du ikke faller for fristelsen til å teste innkallingen «på ordentlig» før den er klar. Hver vellykkede innkalling er et innskudd som bygger ordet sterkere. Hold belønningen høy en god stund framover, og motstå trangen til å gå for fort fram – det var ofte nettopp hastverket som svekket innkallingen i utgangspunktet.