Hilse pent på folk uten å hoppe opp

En hund som hopper opp på alle den møter, er sjarmerende som liten valp, men fort til irritasjon når den blir større – og direkte uheldig hvis den velter et barn eller skitner til en gjest. Hopping er en av de vanligste uvanene, og heldigvis en av de enkleste å gjøre noe med, så lenge du forstår hvorfor den skjer.

Hvorfor hunden hopper

Hunder hilser ansikt til ansikt, og siden vårt ansikt er langt der oppe, hopper de for å nå det. I tillegg har hoppingen som regel blitt belønnet, om enn ufrivillig: hunden hopper, og folk reagerer – med blikk, prat, dytting eller klapp. For hunden er all denne oppmerksomheten en gevinst, også om den er ment som irettesettelse. Skal du endre det, må hoppingen slutte å gi oppmerksomhet, og roen begynne å gi det.

Snu ryggen til hoppet

Det mest effektive grepet er å fjerne belønningen i det hunden hopper. Snu deg vekk, ta bort blikket og kontakten, og vent. I det øyeblikket hunden har alle fire poter i bakken, vender du deg mot den og gir oppmerksomhet. Hunden lærer raskt at hopping får deg til å «forsvinne», mens ro får deg til å komme tilbake. Konsekvens er alt: hopper hunden opp og blir møtt med kos «bare denne gangen», lærer den at det av og til lønner seg.

• Snu deg bort i det hunden hopper – fjern all oppmerksomhet.
• Gi oppmerksomhet straks alle fire poter er i bakken.
• Belønn gjerne at hunden setter seg for å hilse.
• Be gjester hjelpe deg med å gjøre likt.

Gi hunden et alternativ

Det er lettere for hunden å la være å hoppe hvis den har noe annet å gjøre. Mange lærer hunden å sette seg når noen kommer – en hund som sitter, kan ikke hoppe samtidig. Belønn «sitt» ved hilsing raust, så blir det hundens nye standardmåte å møte folk på. Dette bygger rett på grunnposisjonene du allerede har trent inn.

Få med deg omgivelsene

Den store utfordringen er at andre mennesker ofte saboterer treningen i beste mening – de elsker jo en ivrig hund som vil hilse. Vær ikke redd for å si tydelig fra: «Hun får hilse når hun sitter rolig.» De fleste forstår når du forklarer at du trener. Dette gjelder ekstra mye i en familie med barn og mye besøk, der hunden møter nye folk hele tiden. Får du alle til å gjøre likt, sitter den pene hilsingen fort – og du har en hund som er hyggelig å møte for alle.

Konsekvens fra hele familien

Den største utfordringen med hilsetrening er ikke hunden, men menneskene rundt. Får hunden lov til å hoppe opp på ett familiemedlem som synes det er koselig, mens en annen prøver å trene det bort, lærer hunden ingenting annet enn forvirring. Alle i husstanden må gjøre likt: ingen oppmerksomhet til en hund som hopper, masse god oppmerksomhet til en hund som står eller sitter. Dette er ekstra viktig i en familie med barn, der hunden møter mange hilsesituasjoner hver dag.

• Alle i huset håndterer hopping likt.
• Ingen kos til en hoppende hund – heller ikke «bare denne gangen».
• Lær barna å snu seg bort til hunden har ro i kroppen.

Den store, ivrige hunden

For en liten valp er hopping ufarlig og søt, men den samme oppførselen i en stor, voksen hund kan velte et barn eller en eldre person. Derfor er det ekstra viktig å ta tak i hoppingen tidlig hvis du har en stor rase. Jo før hunden lærer at den hilser med alle fire poter i bakken, desto enklere er det – det er langt vanskeligere å avvenne en innøvd vane hos en voksen hund enn å forme en god vane hos en ung en. Belønn rolig hilsing raust fra første dag, så slipper du problemet senere.

Tørr du å si fra?

En av de største hindringene for god hilsetrening er andre menneskers iver etter å hilse på hunden. De fleste elsker en ivrig hund og oppfordrer den gjerne til å hoppe opp, helt uten å tenke over at de saboterer treningen din. Vær ikke redd for å si vennlig fra: «Hun får hilse når hun sitter rolig.» De aller fleste forstår det med en gang når du forklarer at dere trener. Et lite ord i forkant sparer deg for mange skritt tilbake – og hjelper hunden å lykkes med den rolige hilsingen du jobber for.